Undervisningsmetode
Hvem kurset passer for, hva du bør ha med deg, og hvordan øvelsene med hverdagslige gjenstander foregår steg for steg.
Et kurs for nysgjerrige filmere
Kurset er laget for deg som vil forstå hvorfor bevegelse ser ut som den gjør på film. Du trenger ikke være profesjonell, men du må være villig til å prøve selv. Vi tar utgangspunkt i utstyret du allerede har.
Kurset retter seg mot hobbyfilmere og studenter som har et kamera med manuelle innstillinger, enten det er et speilløst kamera, et videokamera eller en mobil med manuell modus. Du trenger ikke dyrt utstyr, men du må kunne stille inn bildefrekvens og lukkertid selv. Har du aldri gjort det, viser vi deg hvor du finner innstillingene.
Mange som begynner hos oss har filmet en stund uten å vite hvorfor noen opptak ser jevne ut mens andre virker rykkete. Kurset gir deg ord og målemetoder for å forklare forskjellen. Du lærer å se på et opptak og si noe presist om hva som skjedde i kameraet.
Studenter innen medier, foto og film bruker kurset som et praktisk tillegg til teori. Du får øvelser som kan gjentas hjemme, og arbeidsarket gjør det enkelt å dokumentere det du finner. Det du leverer til deg selv, er en samling sammenlignbare opptak og notater.
Vi lover ikke at du blir fagfilmer etter kurset. Det du kan regne med, er en tydeligere forståelse av bildefrekvens, lukkertid og planlegging av bevegelse, og evnen til å teste utstyret ditt på en ryddig måte. Resultatet avhenger av kameraet du bruker og hvor mye du øver.
Kurset er bygget opp i moduler som kan tas i eget tempo. Du kan hoppe til sakte film hvis du allerede kjenner bildefrekvens, men vi anbefaler rekkefølgen fra læreplanen, siden hver modul bygger på funn fra den forrige.
Dette bør du ha klart før første øvelse
Vi foreslår tester, du måler resultatene selv, og vi ber deg alltid skrive ned forskjellen mellom de to.
Du trenger et kamera med manuelle innstillinger, et stativ eller et stødig underlag, og et rom med jevnt lys. Legg til noen hverdagslige gjenstander som en ball, en mynt og et glass vann. Arbeidsarket skriver du ut eller åpner ved siden av.
- Åpenhet
- Prøving
- Presisjon
Slik fungerer praksis i kurset
Hver modul har en øvelse du gjør hjemme med utstyret ditt. Du får en kort beskrivelse av hva som skal testes, hvilke innstillinger som skal variere, og hva du bør se etter i opptaket. Deretter filmer du, spiller av og fører inn det du observerer i arbeidsarket.
Arbeidsarket har to kolonner som ikke skal blandes. I den ene skriver du det kurset foreslår at du bør se, i den andre det du faktisk målte eller observerte. Havner du på noe annet enn forslaget, er det ikke en feil, men et resultat som sier noe om kameraet ditt.
Gjenstandene er med vilje enkle. En ball som ruller over et bord, en mynt som snurrer og vann som helles i et glass gir tydelig bevegelse uten oppsett som koster penger. Samme gjenstand kan filmes med ulike innstillinger, slik at sammenligningen blir rettferdig.
Instruktørene gir råd underveis, og hver av dem har sitt område. Marte tar planlegging av bevegelse, Henrik bildefrekvens og lukkertid, Ingrid avspilling og redigering. Du får hjelp til å tolke det du ser, men ikke fasit på hva kameraet ditt burde ha gjort.
Mot slutten setter du sammen funnene i en enkel oversikt. Den viser hvilke innstillinger som ga best resultat hos deg, og hvor utstyret satte grenser. Oversikten er din egen referanse til neste gang du skal filme noe i bevegelse.