Vanlige feil når du fyller ut skjemaet for innstillinger

Skjemaet er ikke bedre enn notatene i det

Skjemaet for innstillinger er laget for å sammenligne. Du setter bildefrekvens, lukkertid og andre valg ved siden av hverandre og noterer hva som er foreslått og hva du faktisk har målt. Likevel ser jeg ofte at det blir brukt som en huskeliste: noen skriver ned tallene de allerede har bestemt seg for, og går videre uten å teste noe.

Den første feilen er derfor å fylle ut arket før opptaket er gjort. Da står det anbefalte verdier i alle rutene, og du mister skillet mellom det du tror og det du har sett. Arket skal fylles ut i to omganger: først forslagene, deretter resultatene etter at du har spilt av opptaket.

Jeg anbefaler å ta frem arket med en gang du setter opp stativet, ikke etterpå. Da husker du hvilke valg du faktisk tok, og du slipper å rekonstruere dem fra hukommelsen.

• Fyll ut forslag før opptak, resultater etter avspilling
• Skriv dato og sted øverst på hvert ark
• Ett ark per testserie

Foreslått og målt havner i samme kolonne

Den mest utbredte feilen er å blande foreslått verdi og målt resultat. Et forslag er en hypotese, for eksempel at en lukkertid på det dobbelte av bildefrekvensen gir naturlig uskarphet. Et målt resultat er det du ser når du spiller av opptaket, gjerne bilde for bilde.

Når begge deler står i samme rute, blir arket umulig å lese uker senere. Du vet ikke om det var en antakelse eller en observasjon. Hold kolonnene adskilt, og skriv gjerne «ikke målt» der du ikke har testet, i stedet for å la ruten stå tom eller fylle den med et gjetningstall.

Det er ikke noe galt i å ha mange forslag uten resultat. Det ærlige arket viser hva du har prøvd og hva som gjenstår, og det er nettopp det som gjør det nyttig når du skal sammenligne to oppsett.

• Bruk «ikke målt» i stedet for tomme ruter
• Merk gjetninger tydelig som forslag

Mange innstillinger endres på én gang

Når du endrer både bildefrekvens, lukkertid og lys mellom to opptak, vet du ikke hva som ga forskjellen. Arket har plass til flere innstillinger, men det betyr ikke at du skal variere alle samtidig. En test gir svar bare når én ting er ulik.

Velg en variabel per runde. Hold stativ, avstand og gjenstand uendret, og noter det i arket. Hvis du først tester bildefrekvens og deretter lukkertid, får du to rene sammenligninger i stedet for én uklar.

Det tar litt lengre tid, men du sparer arbeid i etterkant. Resultatene du fører inn kan du stole på, og du kan se tilbake på dem når du lurer på hvorfor et opptak ble mykere enn et annet.

• Én variabel per testrunde
• Noter hva som holdes likt

Utstyrets grenser blir ikke ført opp

Kameraet ditt har begrensninger som ikke står i noen veiledning. Noen modeller tilbyr høy bildefrekvens bare i lavere oppløsning, andre beskjærer bildet eller krever mer lys. Hvis du ikke noterer dette i arket, tror du senere at resultatet skyldes innstillingen, når det egentlig skyldes utstyret.

Sett av en linje til utstyr øverst: modell, objektiv, oppløsning og eventuelle kjente begrensninger. Skriv også hva du oppdaget underveis, for eksempel at autofokus hunset ved høy frekvens eller at bildet ble mørkere.

Slike notater gjør at du kan sammenligne med andre i klassen uten å trekke feil slutninger. Det som fungerer på ett kamera, trenger ikke fungere på et annet, og arket skal vise forskjellen.

• Noter modell, oppløsning og beskjæring
• Skriv ned uventede begrensninger

Avspillingen vurderes for raskt

Mange fyller ut resultatkolonnen etter ett overfladisk blikk på opptaket. Sakte film krever at du ser det i redusert hastighet og gjerne stopper på enkeltbilder. Uskarphet som virker pent i full fart, kan se rotete ut når du bremser det ned.

Spill av hvert opptak minst to ganger, én gang i vanlig tempo og én gang sakte. Skriv med egne ord hva du ser: jevn bevegelse, rykk, spøkelseskonturer, for mye eller for lite uskarphet. Unngå vurderinger som «bra» eller «dårlig» uten begrunnelse.

Hvis du bruker redigeringsprogram til å sakke ned, noter at det er etterarbeid og ikke opptak i høy frekvens. De to ser ulike ut, og arket skal holde dem fra hverandre.

• Se hvert opptak i to hastigheter
• Beskriv med ord, ikke bare terningkast

Arket brukes én gang og legges bort

Den siste feilen er å se på arket som en øvelse du er ferdig med. Verdien kommer når du har flere utfylte ark og kan sammenligne dem. Da ser du mønstre: at en viss lukkertid alltid ga for hard bevegelse, eller at lyset ofte var begrensningen.

Oppbevar arkene samlet, enten på papir eller som filer med tydelige navn. Når du starter et nytt prosjekt, blar du tilbake og bruker det du faktisk har målt som utgangspunkt, ikke det du husker.

Jeg ber også kursdeltakere ta med et utfylt ark når de stiller spørsmål. Det gjør det mye enklere å se hva som skjedde, og å gi råd som passer akkurat deres utstyr.