Slik velger du bildefrekvens steg for steg før du trykker opptak

Start med målet for opptaket

Før du endrer noe i kameraet, bør du bestemme hva du vil se på skjermen etterpå. Skal bevegelsen se naturlig ut, eller skal den spilles av så sakte at du kan følge hver detalj? Svaret styrer hele valget av bildefrekvens, og det er lettere å velge riktig når du har skrevet det ned i én setning.

Bildefrekvens betyr antall bilder kameraet tar hvert sekund. Jo flere bilder du har, desto mer materiale har du når du senker hastigheten under avspilling. Det betyr ikke at høyere tall alltid er bedre. Høyere frekvens stiller større krav til lys og lagringsplass, og mange kameraer reduserer oppløsningen når du går opp.

Denne artikkelen forutsetter at du har et kamera med manuelle innstillinger og at du vet hvor menyen for bildefrekvens ligger. Resten tar vi steg for steg. Hvert steg er et forslag til noe du kan prøve, ikke et fasitsvar som gjelder for alt utstyr.

Skriv målet øverst i arbeidsarket ditt, for eksempel: en ball som ruller over et bord, spilt av slik at jeg kan telle omdreiningene. Da har du noe å sammenligne med når testene er ferdige.

Forbered scenen med hverdagslige gjenstander

Du trenger ikke spesialutstyr for å øve. En tennisball, en liten bil, en blyant som velter eller en skje som slippes i en bolle gir nok bevegelse til å se forskjell. Velg gjenstander som beveger seg på under ett sekund, siden det er der bildefrekvensen får synlig betydning.

Sett kameraet på stativ eller et stabilt underlag. Hvis kameraet beveger seg, blander du kamerabevegelse med objektbevegelse, og testen forteller deg lite. Pek kameraet mot et rolig bakgrunnsparti slik at gjenstanden blir lett å følge.

Lys er det som oftest stopper hjemmetester. Høyere bildefrekvens betyr kortere tid per bilde, og da kommer det mindre lys inn. Sett opp opptaket ved et stort vindu på dagtid eller bruk to jevne lamper, og unngå lysstoffrør som kan gi flimring i bildet.

Marker start og slutt for bevegelsen med teip på bordet. Da kan du gjenta kastet eller rullet fra samme sted hver gang, og forskjellene du ser kommer fra innstillingene, ikke fra at du traff litt annerledes.

• Stativ eller fast underlag
• Jevnt dagslys eller to lamper
• Teipmerke for startpunkt
• Én gjenstand om gangen

Film den samme bevegelsen med tre innstillinger

Velg tre bildefrekvenser kameraet ditt tilbyr, for eksempel lav, middels og høy. Film nøyaktig samme bevegelse med hver av dem, og gjør minst tre forsøk per innstilling. Ett enkelt forsøk kan lure deg, fordi små variasjoner i kastet kan se ut som effekten av innstillingen.

Hold alt annet likt mellom opptakene. Lukkertid, blenderåpning og lysstyrke skal ikke endres hvis du kan unngå det. Hvis kameraet tvinger deg til å endre en av dem når du bytter bildefrekvens, noterer du det, fordi det påvirker sammenligningen.

Si innstillingen høyt eller hold et lite skilt foran linsen i begynnelsen av hvert opptak. Når du senere sitter med ti klipp på skjermen, er det lett å miste oversikten over hvilket som er hvilket.

Døp filene om med en gang etter opptak. Et navn som ball_lav_1 eller ball_hoy_2 sparer deg for gjetting. Det er et kjedelig steg, men det er det som gjør arbeidsarket ditt troverdig i ettertid.

Spill av og skill mellom forslag og målte resultater

Åpne klippene i et redigeringsprogram og spill dem av både i normal hastighet og i redusert hastighet. Se etter hvor jevn bevegelsen er, om du kan følge gjenstanden mellom bildene, og om det oppstår hakking når du senker farten til en fjerdedel eller mindre.

Her er det viktig å være ærlig i notatene. Det du forventet før testen, for eksempel at høy frekvens gir jevnest sakte film, er en hypotese. Det du faktisk så på din skjerm, med ditt kamera og i ditt lys, er et målt resultat. Skriv dem i hver sin kolonne i arbeidsarket.

Måling kan være enkel. Tell hvor mange bilder gjenstanden bruker fra start til merket, og sammenlign med antall bilder i de andre opptakene. Du kan også notere om klippet kunne spilles av ved halv, fjerdedels og tiendedels hastighet uten synlig hakking.

Resultatene gjelder bare utstyret ditt. Et annet kamera kan komprimere annerledes eller tilby andre frekvenser, og du bør ikke skrive konklusjonene dine som generelle regler. Skriv heller: med dette kameraet og dette lyset så jeg at.

• Forslag: det du tror før testen
• Målt: det du ser og teller i klippene
• Notér kamera, lys og innstillinger ved hver rad

Utstyrets grenser du bør notere

Hvert kamera har begrensninger som ikke står på forsiden av menyen. Noen tilbyr høy bildefrekvens bare i lav oppløsning, noen beskjærer bildet, og noen slår av autofokus eller lyd. Sjekk disse tingene mens du filmer testene, og skriv dem i arbeidsarket som egne punkter.

Lagringskortet kan også være en flaskehals. Hvis opptaket stopper av seg selv, eller klippene har hull, er det ofte kortets skrivehastighet som ikke holder følge med datamengden. Det er en utstyrsbegrensning, ikke en feil hos deg.

Redigeringsprogrammet har sine egne grenser. Noen programmer lager mellombilder for å glatte ut sakte film som er laget i etterarbeid, og resultatet ser annerledes ut enn opptak som faktisk er tatt med høy frekvens. Sammenlign de to, og noter forskjellen du ser.

Når du har listet opp grensene, vet du hva du kan love deg selv av neste opptak. Det er mer nyttig enn å jage et tall du ikke kan nå med utstyret du har.

• Oppløsning ved høy frekvens
• Beskjæring av bildet
• Skrivehastighet på kortet
• Mellombilder i redigeringsprogrammet

Gjør notatene om til en fast rutine

Når første testrunde er ferdig, har du et arbeidsark med innstillinger, forslag og målte resultater for en bestemt gjenstand. Neste gang du skal filme noe nytt, kan du slå opp i arket i stedet for å begynne på nytt, og du ser raskt hvilken frekvens som fungerte under lignende forhold.

Gjenta testen når noe endres: nytt objektiv, annet lys eller et annet kamera. Én rad i arket per endring er nok. Over tid bygger du en liten samling egne målinger som er mer verdt enn tall du har lest et sted.

Hold øvelsene korte. Tjue minutter med tre innstillinger og tre forsøk gir mer læring enn en hel kveld med tilfeldige prøvinger. Avslutt alltid med å skrive én setning om hva du ville gjort annerledes.

Til slutt: del gjerne klippene med noen som kan se på dem med friske øyne. Andre ser ofte hakking og uskarphet du har blitt blind for, og det gir deg nye ting å teste.