Slik legger vi opp et opptak av bevegelse, steg for steg

Før kameraet står på stativet

Når vi forbereder et opptak av bevegelse, begynner vi med papir og blyant, ikke med kameraet. Jeg skriver ned hva som skal bevege seg, hvor langt det skal bevege seg og omtrent hvor lang tid det tar. Et ballkast over en meter varer kanskje et halvt sekund, og den opplysningen styrer nesten alt vi velger etterpå.

Deretter tegner jeg en enkel skisse av bordet, kameraet og lyskilden sett ovenfra. Skissen virker nesten for enkel, men den hindrer oss i å flytte på ting midt i en testrekke. Hvis rigget endres mellom to opptak, vet vi ikke lenger om forskjellen kommer fra innstillingene eller fra plasseringen.

Til slutt velger vi hvilken gjenstand som passer til dagens øvelse. En tennisball, en liten bil eller en tom plastflaske oppfører seg forskjellig, og det er nettopp poenget. Vi velger det som er lett å få tak i, og som kursdeltakere kan finne hjemme.

• Skriv ned hva som beveger seg og hvor langt
• Tegn en skisse av rigget sett ovenfra
• Velg en hverdagslig gjenstand

Stativ og lys: det kjedelige som avgjør

Stativet er den delen av utstyret folk hopper over først, og det er også den som oftest ødelegger sammenligningene. Hvis kameraet beveger seg litt mellom to opptak, ser det ut som objektet beveger seg annerledes. Vi låser derfor stativet, trekker til skruene og lar det stå urørt gjennom hele testrekken.

Lyset er like viktig. Jevnt lys fra siden gir stabil eksponering og mykere skygger, og det gjør at vi kan bruke kortere lukkertid uten at bildet blir mørkt. Sent på høsten, når dagslyset skifter fort, foretrekker vi en fast lampe i stedet for vinduet. Skyer som drar forbi kan endre lysstyrken midt i en serie.

Vi sjekker også bakgrunnen. En ensfarget flate gjør at bevegelsen skiller seg tydelig ut, og det blir enklere å se hva som skjer når opptaket spilles av ruta for rute senere.

• Lås stativet og ikke rør det mellom opptak
• Bruk fast lampe fra siden, ikke vindu
• Velg ensfarget bakgrunn

Tre typer bevegelse, tre måter å planlegge på

Et ballkast, en rullende gjenstand og et fallende objekt ser like enkle ut, men de krever ulik planlegging. Ved et kast følger vi en bue, og vi må avgjøre om kameraet skal fange hele buen eller bare toppunktet. Det bestemmer hvor langt unna stativet står og hvor mye plass vi trenger i bildet.

Rullende gjenstander beveger seg på en rett linje, og her handler planleggingen om start og stopp. Vi markerer startpunktet med teip og lar gjenstanden rulle fra samme sted hver gang, slik at hastigheten blir sammenlignbar fra opptak til opptak.

Fallende objekter er raskest og tilgir minst. Fallet er over på et øyeblikk, og vi får ofte bare ett eller to forsøk før vi har mistet rytmen. Derfor øver vi på selve slippet uten å filme først, slik at hånden gjør det samme hver gang.

Innstillinger vi foreslår, og det vi faktisk måler

Her skiller vi nøye mellom to ting. Før opptaket skriver vi ned en foreslått bildefrekvens og lukkertid, basert på hvor rask bevegelsen er. Det er en hypotese, ikke et resultat. Først etter at vi har sett opptaket, noterer vi hva som faktisk skjedde: var bevegelsen jevn, var uskarpheten for sterk, hakket det?

I arbeidsarket har vi to separate kolonner for dette, og vi lar aldri den ene flyte over i den andre. Hvis jeg skriver at en lukkertid burde gi skarpe kanter, og opptaket viser uskarpe kanter, står begge observasjonene side om side. Det er ofte der vi lærer mest.

Vi legger også til en linje om utstyret. Resultatene gjelder bare for kameraet og objektivet du brukte, og et annet kamera kan oppføre seg annerledes selv med samme tall.

• Foreslått verdi skrives før opptaket
• Målt resultat skrives etter at du har sett det
• Noter alltid hvilket utstyr som ble brukt

Når opptaket ikke blir som planlagt

De fleste opptakene våre går ikke perfekt, og det er greit. Et vanlig problem er at objektet forlater bildet for tidlig. Da flytter vi kameraet lenger bak eller bruker et bredere utsnitt, og tar opptaket om igjen. Å endre én ting av gangen gjør at vi forstår hva som hjalp.

Et annet problem er flimmer fra kunstig lys, som kan vise seg som striper når bildefrekvensen ikke passer sammen med lampen. Vi har lært å teste dette med et kort prøveopptak før den egentlige serien, og bytte lyskilde hvis stripene dukker opp.

Noen ganger er svaret rett og slett at utstyret har en grense. Et enkelt kamera klarer ikke alltid høye bildefrekvenser i full oppløsning. Da noterer vi grensen i arket og går videre, i stedet for å late som den ikke finnes.

Små vaner som gjør øvelsen verdt tiden

Mot slutten av en økt navngir jeg filene med en fast mal: dato, gjenstand, bildefrekvens og lukkertid. Det tar ti sekunder per fil, og sparer meg for lange søk når jeg senere skal sammenligne opptak side om side i redigeringsprogrammet.

Jeg tar også alltid et kort opptak av rigget selv, sett fra siden. Slik kan jeg rekonstruere avstander og plassering uker senere, hvis jeg skal gjenta forsøket eller forklare det for noen andre.

Til slutt ser jeg gjennom alt og velger bare to eller tre opptak å analysere grundig. Å se på ti halvgode opptak lærer deg lite, mens å studere tre nøye gir deg noe du kan bruke neste gang du filmer noe som beveger seg.

• Bruk fast filnavnmal
• Filme rigget fra siden
• Analyser få opptak grundig