Sjekkliste før du bestemmer deg for hvordan du lager sakte film
Før du velger mellom naturlig sakte film og etterarbeid, kan du gå gjennom noen konkrete spørsmål om kamera, lys, bevegelse og redigeringsprogram. Her er rekkefølgen jeg selv bruker.
6 min lesetid
Start med hva du vil vise
Før du åpner kameraet eller redigeringsprogrammet, bør du skrive ned hva sakte filmen skal vise. En ball som triller over et bord, en ting som faller i et glass vann og en hånd som slipper en nøkkel stiller helt ulike krav. Noen bevegelser er raske og korte, andre er jevne og lange. Jo tydeligere du ser for deg hendelsen, desto lettere blir resten av valgene.
Spør deg også hvor mye av hendelsen som faktisk må gå sakte. Ofte holder det med ett til to sekunder av bevegelsen. Da er det viktig å vite om du trenger hele forløpet eller bare selve øyeblikket der noe skjer. Det styrer hvor mye bildefrekvens du må ha ved opptak, og om du kan klare deg med etterarbeid.
Kursets tredje modul om opptak av bevegelse går dypere inn på planlegging, men en enkel setning på et ark er et godt utgangspunkt: hva skjer, hvor lenge, og hvor nær skal jeg stå. Svarene dine blir første punkt på sjekklisten og følger deg gjennom resten av arbeidet.
- Hva er bevegelsen, og hvor lang er den?
- Skal hele forløpet vises, eller bare ett øyeblikk?
- Hvor nær må kameraet stå?
Sjekk hva kameraet ditt faktisk kan
Naturlig sakte film betyr at kameraet tar opp med høyere bildefrekvens enn den filmen spilles av med. Om kameraet ditt tilbyr det, og i hvilken oppløsning, varierer mellom modeller. Se i menyen etter innstillinger for høy bildefrekvens, og noter hva som står der. Ikke anta noe ut fra hva andre sier om samme modell; les av det du har foran deg.
Merk deg også at høy bildefrekvens ofte kommer med begrensninger. Noen kameraer senker oppløsningen, beskjærer bildet eller tar bort lyd når du velger den høyeste verdien. Skriv ned hver kombinasjon du finner, og skill mellom det menyen lover og det du har prøvd selv.
Dette er forskjellen mellom en foreslått test og et målt resultat, og den er viktig i hele kurset. En verdi i menyen er et utgangspunkt. Først når du har filmet, spilt av og sett resultatet på skjermen, har du noe du kan føre inn i arbeidsarket som målt.
- Finn høyeste bildefrekvens i menyen
- Noter eventuelle endringer i oppløsning eller utsnitt
- Merk alt du ikke har prøvd som foreslått
Vurder lys og lukkertid
Høy bildefrekvens gir kortere tid per bilde, og det betyr mindre lys som slipper inn. Hvis du filmer inne på en grå novemberdag, merker du det raskt: bildet blir mørkt eller støyete. Sjekk derfor om du har et vindu med dagslys, en lampe du kan flytte, eller et rom der lyset er jevnt.
Lukkertid henger tett sammen med bildefrekvensen. En vanlig tommelfingerregel er at lukkertiden bør ligge nær det doble av bildefrekvensen, men regelen er et forslag og ikke et fasitsvar. Prøv ulike verdier og se hvordan bevegelsesuskarpheten endrer seg. For lang lukkertid gir sleper, for kort kan gi hakkete bevegelse.
Test gjerne den samme bevegelsen med to lukkertider etter hverandre og sammenlign klippene side om side. Det er en enkel øvelse som viser deg effekten tydeligere enn noen forklaring. Skriv ned hva du så, med egne ord, slik at du kan gå tilbake til det senere.
- Er lyset jevnt og sterkt nok?
- Hvilken lukkertid følger bildefrekvensen din?
- Har du testet to verdier mot hverandre?
Vurder sakte film laget i etterarbeid
Har ikke kameraet høy bildefrekvens, kan du likevel strekke tiden i redigeringsprogrammet. Programmet fyller da ut manglende bilder, enten ved å vise hvert bilde lenger eller ved å regne ut mellomliggende bilder. Resultatet kan se glatt ut ved rolig bevegelse, men gir ofte stakkato eller uskarpe skjøter ved raske hendelser.
Derfor bør du sammenligne. Filme samme bevegelse både med høy bildefrekvens og med vanlig, og la redigeringsprogrammet bremse den siste. Sett klippene ved siden av hverandre på tidslinjen. Du ser raskt forskjellen i flyt, skarphet og små feil rundt kantene av objektet.
Ingrid Haugen veileder nettopp i slike avspillingstester i kurset, og poenget er ikke å erklære én metode best. Poenget er at du ser grensene i ditt eget utstyr og vet når etterarbeid er nok, og når du må ta opp på nytt med andre innstillinger.
- Filmer samme bevegelse to ganger
- Sett naturlig og etterarbeidet sakte film ved siden av hverandre
- Noter hva som hakker, flimrer eller blir uskarpt
Tenk på stativ, rom og gjenstander
Sakte film avslører hver skjelving. Et kamera i hånden som knapt merkes i normal hastighet, blir tydelig når bevegelsen bremses. Bruk et stativ eller sett kameraet på en stabil flate, og unngå å røre det under opptaket. Det samme gjelder bordet: et bord som vibrerer, gir et urolig bilde.
Velg også gjenstander som egner seg til å øve på. En ball, en rullende flaske, en nøkkel som faller eller en liten bit papir gir alle ulike bevegelser og krever ulik oppmerksomhet. Start med noe enkelt som beveger seg jevnt, og gå videre til noe raskere når du kjenner innstillingene.
Rydd bakgrunnen for forstyrrende ting, og sørg for at gjenstanden skiller seg fra den. Et enkelt, ensfarget underlag gjør det lettere å se både uskarphet og hakking. Slike praktiske valg tar få minutter, men avgjør ofte om testen blir brukbar.
- Stabilt stativ eller fast underlag
- Enkel gjenstand og rolig bakgrunn
- Samme oppsett til alle sammenligninger
Før inn resultatene og bestem deg
Når du har filmet og sett klippene, er det tid for å fylle ut arbeidsarket. Skriv bildefrekvens, lukkertid, lysforhold og metode for hver test, og marker tydelig om verdien var foreslått eller målt. En kolonne for egne notater om hva du faktisk så, er mer verdt enn en lang liste med tall.
Se deretter på mønstrene. Var den høye bildefrekvensen nødvendig, eller holdt etterarbeid for din bevegelse? Hvilke begrensninger fant du i kameraet? Det er disse svarene som styrer valget ditt videre, ikke generelle råd om hva som er best.
Hvis noe er uklart, er det bedre å gjøre en ny test enn å gjette. Én ekstra runde med en ball og to innstillinger gir ofte mer innsikt enn lang lesing. Husk at resultatene gjelder ditt utstyr og dine forhold, og at de kan se annerledes ut med et annet kamera.
- Skill mellom foreslått og målt
- Skriv egne observasjoner, ikke bare tall
- Gjør ny test ved tvil
Sjekklisten handler om å ta valget på grunnlag av det du har sett selv. Avklar hva du vil vise, finn kameraets grenser, vurder lys og lukkertid, sammenlign med etterarbeid og noter alt i arbeidsarket. Da vet du om naturlig sakte film eller redigering passer best, og du kan ta neste steg med egne tall og egne klipp som støtte.