Sjekkliste før du bestemmer deg for hvordan du filmer bevegelse

Hva du skal avgjøre før du trykker opptak

Som instruktør i etterarbeid ser jeg ofte at problemene med et opptak starter lenge før redigeringen. Noen ganger er det kameraet som ble satt opp i et hjørne uten stativ, andre ganger er det lyset som skiftet midt i et kast. Denne sjekklisten er ment som en pause før du bestemmer deg: hva vil du egentlig vise, og hva må være på plass for at du skal kunne stole på det du ser etterpå.

Listen gjelder opptak av enkle bevegelser med hverdagslige gjenstander: et ballkast, en kule som ruller over et bord, en gjenstand som faller. Den forutsetter et kamera med manuelle innstillinger og et stativ eller en annen stabil plassering. Du trenger ikke dyrt utstyr, men du trenger å vite hva utstyret ditt kan og ikke kan, og det finner du ut ved å prøve, ikke ved å lese en tabell.

Kamera og stativ: fast oppsett først

Første punkt på listen er stabilitet. Hvis kameraet beveger seg, blir det vanskelig å skille bevegelsen i motivet fra bevegelsen i bildet. Sett kameraet på et stativ, og kontroller at det ikke gir etter når du trykker på knappene. Bruk gjerne selvutløser eller fjernkontroll så du slipper å røre kameraet under opptaket.

Sjekk deretter hvilke bildefrekvenser kameraet ditt tilbyr, og skriv dem ned før du begynner. Noen kameraer har lavere oppløsning ved høy bildefrekvens, og noen beskjærer bildet. Det er en begrensning som hører til utstyret, og den bør stå i notatene dine som et funn, ikke som en feil du må skjule. Plasser kameraet i samme høyde som bevegelsen, slik at banen vises tydelig fra siden.

• Kameraet står stødig og beveger seg ikke ved knappetrykk
• Selvutløser eller fjernkontroll er klar
• Tilgjengelige bildefrekvenser er skrevet ned
• Eventuell beskjæring ved høy bildefrekvens er notert

Lys og bakgrunn: jevnt er viktigere enn sterkt

Når du filmer med korte lukkertider, trenger kameraet mer lys. Det fristet mange til å skru opp lysfølsomheten, men da følger ofte mer støy i bildet. Velg heller et rom med jevnt lys, gjerne dagslys fra et vindu på siden, og unngå at skyer eller lamper som flimrer endrer lyset mellom to forsøk.

Bakgrunnen bør være rolig og i en farge som skiller seg fra gjenstanden. En hvit kule mot et lyst lerret forsvinner i bildet, mens den samme kulen mot en mørk plate er lett å følge. Fjern alt som beveger seg bak motivet. Test lyset med et kort prøveopptak før du gjør de egentlige forsøkene, og se om gjenstanden holder samme lysstyrke gjennom hele banen.

• Lyset er jevnt og endrer seg ikke mellom forsøkene
• Bakgrunnen er rolig og gir kontrast til gjenstanden
• Ingenting annet beveger seg i bildet

Gjenstand og bane: velg noe du kan gjenta

Velg en gjenstand som oppfører seg likt hver gang. En tennisball, en trekule eller en liten mynt gir mer sammenlignbare forsøk enn en gjenstand som snurrer uforutsigbart. Merk startpunktet med tape, og bestem på forhånd hvor banen skal gå, for eksempel fem rull fra samme høyde på en skråstilt plate.

Tenk også på avstanden til kameraet. Er den for kort, forlater gjenstanden bildet før du har fått med noe av interesse, og er den for lang, blir den liten og detaljene forsvinner. Gjør noen tørre gjennomkjøringer uten opptak, så du vet hvor gjenstanden havner. Det sparer deg for mange kasserte filer, og du slipper å lete etter det ene forsøket som tilfeldigvis ble bra.

• Gjenstanden er lett å gjenta og oppfører seg likt
• Startpunkt og bane er merket
• Avstanden til kameraet er prøvd uten opptak

Notater: skill det du foreslår fra det du har målt

Dette er punktet de fleste hopper over. Før du filmer, skriver du i arbeidsarket hva du antar vil skje: at en høyere bildefrekvens gir langsommere og jevnere bevegelse, eller at en kortere lukkertid gir skarpere kule. Dette er forslag til test, ikke resultater. Først etter at du har spilt av opptakene og sammenlignet dem, fører du inn det du faktisk så.

Skriv også ned innstillingene for hvert forsøk: bildefrekvens, lukkertid, lysforhold og hvilken fil det gjelder. Når du leser notatene uker senere, skal du kunne se hva som var antakelse og hva som var observasjon. Hvis to opptak ser like ut selv om du forventet forskjell, er det et gyldig funn, og det kan henge sammen med begrensninger i utstyret ditt.

• Forventninger er skrevet før opptaket og merket som forslag
• Innstillinger er notert for hvert forsøk
• Observasjoner føres inn først etter avspilling

Når listen er gått gjennom

Når alle punktene er krysset av, kan du bestemme deg for ett enkelt første forsøk: en gjenstand, to bildefrekvenser, samme lys. Hold det lite. Det er bedre å ha fem rene sammenligninger enn tjue opptak du ikke husker forholdene til.

Etter første runde ser du gjerne at oppsettet må justeres: stativet står for lavt, lyset skygger, eller banen er for kort. Det er normalt, og det er derfor listen er laget til å brukes flere ganger. Ta med deg notatene til neste forsøk, endre én ting om gangen, og la arbeidsarket vise hva som egentlig gjorde forskjellen i opptaket ditt.