Nytt i kurset: lukkertidsøvelser med testbilder du kan sammenligne

Hva som er nytt i modulen

I disse høstukene har vi omarbeidet øvelsesdelen i modulen om lukkertid og bevegelsesuskarphet. Tidligere fikk du en liste med innstillinger å prøve. Nå følger det med en fast rekkefølge, slik at du filmer det samme motivet flere ganger og bare endrer én ting av gangen.

Poenget er at du skal se hvordan lukkertiden endrer uskarphet og følelsen av fart, uten at andre valg blander seg inn. Bildefrekvens, lys og avstand holdes like, mens lukkertiden varieres i trinn. Resultatet blir en liten serie klipp som du kan spille av ved siden av hverandre.

Jeg har selv brukt denne arbeidsmåten når jeg har gått gjennom opptak med deltakere i etterarbeidet. Det er først når to klipp ligger side om side at forskjellen blir tydelig, og da blir det lettere å si hva du faktisk ser, ikke bare hva du tror du burde se.

Motivet og oppsettet

Du trenger ikke mye utstyr. Et kamera med manuelle innstillinger, et stativ og en gjenstand som beveger seg jevnt er nok. Vi bruker gjerne en ball som ruller over et bord, eller en tennisball som slippes fra en fast høyde.

Sett kameraet fast på stativet, slik at det er motivet som beveger seg og ikke bildet. Velg jevnt lys, helst fra et vindu på en lys dag eller fra en lampe som ikke flimrer. Merk startpunktet for gjenstanden med et stykke teip, så hver gjennomføring ligner den forrige.

Vi anbefaler at du filmer minst tre ganger per lukkertid. Da ser du hvor mye av forskjellen som skyldes innstillingen, og hvor mye som bare er variasjon i selve kastet eller rullet.

• Kamera med manuell lukkertid
• Stativ eller fast underlag
• Ball, bil eller annen rullende gjenstand
• Jevnt lys uten flimmer
• Teip til å merke startpunkt

Trinnene i øvelsen

Start med en lukkertid som er omtrent det dobbelte av bildefrekvensen, og film motivet. Gå deretter til en vesentlig kortere lukkertid og gjenta opptaket. Til slutt prøver du en lengre lukkertid enn utgangspunktet, så langt lyset tillater det.

Mellom hvert opptak skriver du ned innstillingene i arbeidsarket. Notér også lysforhold, avstand og eventuelle avvik, for eksempel at ballen traff kanten av bordet. Slike små notater gjør det mye enklere å forstå resultatet senere.

Når alle klippene er tatt, importerer du dem og legger dem etter hverandre i tidslinjen. Se på kantene av den bevegelige gjenstanden: er de skarpe, eller smøres de ut i bevegelsesretningen?

Forslag er ikke det samme som målinger

Kurset skiller bevisst mellom det vi foreslår at du tester, og det du faktisk har målt. En anbefalt lukkertid er et utgangspunkt, ikke et fasit. Først når du har filmet og sammenlignet, har du et resultat.

I arbeidsarket har vi derfor to kolonner. Den ene er for forslaget, den andre for det du observerte. Hvis de to ikke stemmer, er det ikke en feil i øvelsen, men nettopp det du skal lære av.

Skriv det du ser med egne ord, og vær forsiktig med tall du ikke har målt. Er du usikker på hvor lang lukkertiden egentlig var, skriver du det slik. Det er bedre enn en nøyaktig verdi som ikke kan bekreftes.

Det utstyret setter grenser for

Ikke alle kameraer gir de samme mulighetene. Noen har en nedre grense for hvor kort lukkertiden kan bli, andre mister kvalitet i dårlig lys når du går til lengre tider. Mange mobilkameraer justerer innstillinger automatisk på måter du ikke alltid kan slå av.

Det betyr at resultatene dine kan se annerledes ut enn hos en annen deltaker, og det er helt greit. Skriv i arbeidsarket hva kameraet ditt tillot og hva det ikke tillot, slik at du ikke tolker en teknisk grense som en feil i egen teknikk.

Flimmer fra kunstig lys er en vanlig fallgruve. Ser du striper eller varierende lysstyrke mellom bilder, prøv en annen lukkertid eller mer dagslys før du trekker noen konklusjon.

• Nedre og øvre grense for lukkertid
• Automatikk som overstyrer valg
• Støy i svakt lys
• Flimmer fra lamper

Slik bruker du resultatene videre

Når du har en serie sammenlignbare klipp, har du et grunnlag for å velge lukkertid til neste prosjekt. Du vet hvilken innstilling som gir myk, filmatisk uskarphet, og hvilken som gir hakkete, skarpe bilder.

Neste steg i kurset er å se dette sammen med bildefrekvens og sakte film. Da blir det tydelig hvorfor et opptak som ser fint ut i normal fart, kan bli uskarpt eller rykkete når det spilles av langsommere.

Ta vare på arbeidsarket. Det blir en liten referanse for ditt eget utstyr, og den forteller mer enn noen generell tabell.