Naturlig eller etterlaget sakte film: hva ordene betyr

To veier til samme inntrykk

Ordet sakte film brukes om to ting som ser like ut på første blikk, men som blir til på helt ulik måte. Den første er naturlig sakte film: du filmer med høy bildefrekvens, for eksempel mange flere bilder per sekund enn du skal spille av, og viser dem i vanlig tempo. Hvert sekund virkelighet blir da flere sekunder på skjermen, og bevegelsen er fortsatt full av ekte bilder.

Den andre er sakte film laget i etterarbeid. Du filmer med vanlig bildefrekvens og ber redigeringsprogrammet strekke klippet ut i tid. Programmet har ikke flere bilder å vise, så det må enten vise hvert bilde lenger eller regne ut nye bilder mellom de eksisterende.

I kurset kaller vi dette to ulike metoder for samme mål. Begge har sin plass, men de gir ulikt resultat, og det er nettopp forskjellen du skal lære å se. Det er også derfor vi anbefaler at du prøver begge med samme gjenstand før du bestemmer deg.

• Naturlig: høy bildefrekvens ved opptak
• Etterlaget: vanlig opptak som strekkes i redigering
• Begge kan gi langsom bevegelse på skjermen

Hva som skjer med bildene når du bremser ned

Tenk deg et klipp filmet med vanlig bildefrekvens, og at du halverer hastigheten i redigeringsprogrammet. Hvert bilde må nå dekke dobbelt så lang tid. Programmet kan velge å vise samme bilde to ganger, og da får bevegelsen et lett hakkete preg, særlig når noe beveger seg raskt over bildeflaten.

Mange programmer tilbyr i stedet å beregne mellomliggende bilder ut fra naboene. Det kan se jevnere ut, men er gjetning, ikke opptak. Når en ball roterer eller en hånd krysser en kant, kan beregningen gi uskarpe flekker eller små forvrengninger rundt kantene.

Med naturlig sakte film finnes bildene faktisk, fordi kameraet tok dem underveis. Der har du noe reelt å spille av, og detaljene mellom to øyeblikk er ekte. Utstyret ditt avgjør likevel hvor høy bildefrekvens du kan bruke, og noen kameraer senker bildestørrelsen når frekvensen går opp.

• Gjentatte bilder gir en hakkete følelse
• Beregnede mellombilder er gjetning, ikke opptak
• Utstyret setter grensen for ekte høy bildefrekvens

Slik sammenligner du dem selv på skjermen

Den enkleste måten å forstå forskjellen på er å se den. Velg en gjenstand som beveger seg tydelig, for eksempel en ball som ruller av en bordkant, og film den to ganger fra stativ med samme lys. Første opptak tar du med høyest bildefrekvens kameraet tillater, andre med vanlig frekvens.

Legg begge klippene på en tidslinje i redigeringsprogrammet. Spill det første i vanlig hastighet og det andre strukket til samme varighet. Se på kantene av ballen, på hvor jevnt bevegelsen går, og på om det oppstår spøkelsesbilder eller hakk.

Dette er en foreslått test, ikke et fasitsvar. Det du ser avhenger av kameraet, lyset og programmet, og du bør notere observasjonene dine som egne målinger i arbeidsarket. Skriv hva du faktisk så, ikke hva du forventet å se. Slik blir sammenligningen noe du kan stole på neste gang.

• Samme gjenstand, samme lys, samme stativ
• Strekk det vanlige klippet til samme lengde
• Noter hva du så, ikke hva du forventet

Hva du bør se etter i avspillingen

Når du sammenligner, hjelper det å ha noen faste punkter å se på. Det første er jevnhet: går bevegelsen i ett strekk, eller hopper den fra stilling til stilling? Det andre er skarphet: er kantene på gjenstanden like tydelige hele veien, eller flyter de ut?

Det tredje er artefakter, altså feil som programmet lager. Se etter dobbeltkonturer, flimmer i bakgrunnen og deler av bildet som ser ut til å smelte sammen. Disse oppstår oftest i etterlaget sakte film med beregnede mellombilder, men kan også dukke opp hvis opptaket har lav lukkertid og mye uskarphet fra før.

Det fjerde er hvor langt du kan bremse før det faller fra hverandre. Med naturlig sakte film er grensen satt av hvor mange bilder du filmet. Med etterlaget er den satt av hvor mye programmet klarer å gjette. Skriv ned hvor grensen gikk for deg, siden den varierer mellom oppsett.

• Jevnhet i bevegelsen
• Skarphet i kantene
• Artefakter som dobbeltkonturer og flimmer
• Hvor langt klippet tåler å bremses

Når etterarbeid likevel er et godt valg

Det betyr ikke at etterlaget sakte film er et dårlig valg. Av og til har du bare ett opptak og ingen mulighet til å ta det om igjen, og da er det bedre å bremse klippet litt enn å la det stå i full fart. Moderat nedbremsing, der du strekker ut klippet bare litt, gir ofte pene resultater.

Det kan også passe til rolige scener, der lite endrer seg fra bilde til bilde. En person som går sakte gjennom et rom eller et tre som beveger seg i vinden krever ikke like mye som en kastet ball. Jo roligere bevegelsen er, desto mindre merker du at bildene er laget i etterkant.

Valget handler til slutt om hva du skal bruke opptaket til og hva utstyret ditt klarer. Hvis du vet på forhånd at du vil ha tydelig sakte film av noe raskt, planlegg for høy bildefrekvens fra begynnelsen i stedet for å redde det i redigering. Det sparer deg for mye irritasjon senere.

Gode vaner før du trykker på opptak

Mot slutten av høsten, når dagslyset blir kort og mye foregår innendørs, er det lett å ende opp med mørkere opptak. Høy bildefrekvens betyr ofte kortere tid per bilde, og dermed trenger kameraet mer lys. Sett opp en lampe eller flytt oppsettet nær et vindu, ellers blir resultatet grumsete.

Tenk gjennom hva du vil vise før du filmer. Skal det være jevn, ekte sakte film, eller holder en liten nedbremsing? Svaret styrer hvilken bildefrekvens du velger og hvor mye lys du trenger. Det er mye enklere å bestemme seg før opptaket enn å korrigere etterpå.

Ta alltid et kort referanseopptak med vanlig frekvens i tillegg. Da har du noe å sammenligne mot, og du kan selv se hva høy frekvens faktisk ga deg. Før resultatet i arbeidsarket, med tydelig skille mellom hva du foreslo som test og hva du målte.

• Sørg for nok lys når frekvensen øker
• Bestem metode før du filmer
• Ta et referanseopptak med vanlig frekvens