Hva skal egentlig stå i arbeidsarket, og hva er målt?

Spørsmålet vi får oftest

Nesten alle som begynner på kurset stiller det samme spørsmålet når de åpner arbeidsarket: hva skal jeg skrive i rutene, og hva skjer hvis jeg ikke vet svaret? Jeg heter Ingrid og veileder i avspillingstester, så jeg ser spørsmålet i innboksen uke etter uke, også nå i høstmørket når mange tar fram kameraet innendørs.

Svaret er enklere enn de fleste tror. Skjemaet for innstillinger er et sted for å sammenligne to eller flere opptak med ulike innstillinger. Hver rad er ett opptak, og hver kolonne er noe du enten har bestemt på forhånd eller har sett i etterkant.

Det viktigste er at arket ikke er en fasit. Det er en logg over hva du prøvde og hva du faktisk så. Tomme ruter er helt i orden, så lenge de er tomme fordi du ikke har målt, og ikke fordi du har gjettet.

Foreslått og målt er to ulike kolonner

Arket har bevisst to sett med kolonner. Den første gruppen heter foreslått: det er verdiene kurset anbefaler som utgangspunkt, for eksempel en bildefrekvens eller lukkertid du bør starte med. Den andre gruppen heter målt: det er det du selv har registrert etter å ha spilt av opptaket.

Grunnen til skillet er at forslag aldri er resultater. Et forslag sier hva som er fornuftig å prøve med et vanlig kamera. Et målt resultat sier hva akkurat ditt kamera, ditt lys og din avspilling ga. De to kan avvike, og avviket er ofte det mest lærerike du finner.

Skriv derfor aldri det foreslåtte tallet i målt-kolonnen bare fordi det virker rimelig. Hvis du ikke har sjekket det i opptaket, står ruten tom, eller du skriver ikke målt ved siden av.

• Foreslått: verdien du starter med
• Målt: det du faktisk så i avspillingen
• Tom rute er bedre enn en antatt verdi

Slik fyller du ut en rad

Ta en enkel gjenstand, for eksempel en ball som ruller over et bord, og film den med stativ og jevnt lys. Før du starter opptaket, skriv inn innstillingene du har valgt i de første kolonnene: bildefrekvens, lukkertid og eventuelt blenderåpning. Gjør dette før du ser på resultatet, ellers påvirkes notatene av det du forventer å se.

Etter opptaket spiller du det av i redigeringsprogrammet og skriver kort hva du ser. Er bevegelsen jevn eller hakkete? Er ballen skarp eller uskarp i kanten? Bruk ord du kan sammenligne senere, og skriv det samme på hver rad, slik at radene faktisk kan leses mot hverandre.

Gjenta med én endret innstilling om gangen. Endrer du både bildefrekvens og lukkertid samtidig, vet du ikke hva som ga forskjellen, og raden mister verdien som sammenligning.

• Fyll ut innstillingene før opptaket
• Beskriv resultatet med de samme ordene hver gang
• Endre bare én ting mellom radene

Hva hvis tallene dine ikke stemmer med forslaget

Det skjer ofte, og det er ikke en feil. Kameraer oppfører seg ulikt: noen tilbyr bare bestemte bildefrekvenser, noen beskjærer bildet ved høyere hastigheter, og noen justerer lukkertiden automatisk når lyset blir svakt. Det du ser i avspillingen kan derfor være forskjellig fra det en annen kursdeltaker får med et annet kamera.

Når målt avviker fra foreslått, skriv det ned slik det er, og legg til en kort merknad om hva du tror forklarer det. Merk tydelig at forklaringen er en antakelse hvis du ikke har testet den. Slik holder du oversikt over hva som er sikkert og hva som er en hypotese.

Over tid blir disse merknadene en liten oversikt over utstyrets begrensninger. Den er mer nyttig enn en samling riktige tall, fordi den forteller deg hva du kan love deg selv neste gang du filmer.

Vanlige misforståelser om arket

Den vanligste misforståelsen er at arket skal gi en poengsum eller en riktig verdi. Det gjør det ikke. Ingen rad er riktig eller feil; hver rad er bare et opptak du kan lære noe av. Noen deltakere vegrer seg for å skrive ned opptak som ble dårlige, men de radene er ofte de som forklarer mest.

En annen misforståelse er at man må fylle ut alt. Arket har flere kolonner enn du trenger i hver øvelse. Bruk dem du har noe å skrive i, og la resten stå. Det er bedre med tre ærlige rader enn ti utfylt for å se ferdig ut.

Til slutt: arket er ikke bevis på noe overfor andre. Det er ditt arbeidsredskap. Hvis du deler det med en instruktør, er det for å få hjelp til å tolke det du så, ikke for å dokumentere en prestasjon.

• Ingen rad er riktig eller feil
• Du trenger ikke fylle ut alle kolonner
• Arket er et arbeidsredskap, ikke en vurdering

Når du kommer tilbake til arket

Noen uker senere, når du har filmet flere typer bevegelse, kan du lese arket fra topp til bunn. Se etter mønstre: hvilke innstillinger ga jevnest avspilling i ditt kamera, og hvilke ga uskarphet du ikke ville ha? Slike mønstre er målte, så lenge radene dine er ærlig utfylt.

Bruk dem som utgangspunkt neste gang, men behandle dem som foreløpige. Endrer du lys, kamera eller avspillingsprogram, kan tallene flytte seg, og da starter du en ny rad i stedet for å overskrive den gamle.

Det er slik arket gjør jobben sin: det bytter ut følelsen av at noe sikkert fungerte med en notert observasjon du kan sjekke på nytt.