Hva koster det å teste lukkertid, og hva avgjør prisen?

Lukkertiden er gratis, rundt den er det ikke det

Når noen spør meg hva det koster å lære lukkertid og bevegelsesuskarphet, svarer jeg at selve innstillingen ikke koster noe. Du dreier på et hjul eller trykker deg gjennom en meny, og tallet endres uten at du betaler en krone. Kostnaden ligger i alt som må være på plass for at testen skal fortelle deg noe. Du trenger et kamera med manuelle innstillinger, et stativ som står støtt, lys som ikke flimrer, og noe som beveger seg på en måte du kan gjenta.

Det er også tid. En ryddig test av fem lukkertider på samme bevegelse tar fort en kveld, når du regner med oppsett, gjentatte opptak og notater. Denne artikkelen handler om hva som driver kostnaden opp og ned, og hvor du kan spare uten å miste det du skulle lære. Jeg skiller underveis mellom det jeg foreslår du prøver og det du selv kommer til å måle.

Kameraet du allerede har, og hva det setter av grenser

Det største enkeltspørsmålet er om kameraet ditt lar deg stille lukkertiden selv. Mange mobiler og enklere kameraer velger tiden automatisk, og da kan du ikke gjennomføre øvelsene i kurset slik de er tenkt. Har du et kamera med manuell modus, trenger du som regel ikke kjøpe noe nytt for å komme i gang. Det er en vanlig misforståelse at man må ha dyrt utstyr for å se forskjell på en kort og en lang lukkertid.

Utstyret setter likevel grenser, og de er forskjellige fra kamera til kamera. Noen modeller tillater svært korte lukkertider, andre stopper tidligere. Noen gir mye støy når lyset blir svakt. Jeg kan ikke si på forhånd hva akkurat ditt kamera klarer. Det finner du ut ved å teste, og resultatet skriver du ned som en måling, ikke som en regel som gjelder alle.

• Manuell lukkertid er det eneste kravet som virkelig avgjør om du kan følge øvelsene
• Kortere lukkertider krever mer lys, og det er ofte her kostnaden dukker opp
• Støy i mørke opptak er en begrensning ved utstyret, ikke en feil hos deg

Lys er den skjulte utgiften

Skal du bruke en kort lukkertid, slipper kameraet inn lite lys per bilde. Har du ikke nok lys, blir opptaket mørkt eller kornete. Derfor ender mange med å bruke penger på lamper, selv om de trodde utgiften var kameraet. Jeg anbefaler å starte ved et stort vindu på en lys dag, eller utendørs, før du kjøper noe. Midt på høsten er lyset lavt og skifter fort, så planlegg testene rundt de lyseste timene.

Kunstig lys kan skape en annen overraskelse. Enkelte lamper flimrer på en måte øyet ikke ser, men som dukker opp som striper når lukkertiden er kort. Det er et godt eksempel på noe du bør teste og notere, ikke anta. Skriv ned hvilken lampe du brukte og hva du så. Da har du et målt resultat fra ditt eget oppsett, og kan sammenligne det senere.

Hva du bruker til å bevege, og hva du trenger å kjøpe

Bevegelsen du filmer trenger ikke koste noe. I kurset bruker vi hverdagslige ting: en ball som ruller over et bord, en gjenstand som faller, en hånd som kaster. Det du ønsker er en bevegelse du kan gjenta nesten likt hver gang, slik at forskjellen mellom opptakene kommer fra lukkertiden og ikke fra at du kastet annerledes. Marker startpunktet med tape, og bruk samme underlag hele veien.

Et stativ er den utgiften jeg mest sjelden synes du kan hoppe over. Rister kameraet, blir hele bildet uskarpt, og du kan ikke lenger vurdere uskarpheten i selve bevegelsen. Et enkelt, stabilt stativ holder langt. Alternativt kan du sette kameraet på en bok-stabel eller en fast hylle. Det er ikke like praktisk, men det gir deg et sammenlignbart bilde uten å betale noe.

• Ball, tennisball eller en liten gjenstand som ruller jevnt
• Tape til å merke startpunkt og kameraposisjon
• Stativ eller en fast flate som ikke gir etter

Tiden og arbeidsarket som holder utgiftene nede

Det som virkelig sparer penger, er å teste systematisk. Uten et opplegg tar man mange opptak om igjen og husker ikke hva man endret. Arbeidsarket i kurset er laget for å hindre det. Du endrer én innstilling om gangen, filmer, og noterer hva du valgte og hva du så. Slik bruker du færre opptak og får et resultat du kan stole på senere, også når du tester et annet kamera.

Jeg skiller i arket mellom det som er foreslått og det som er målt. En foreslått test er en idé: prøv en lukkertid på dobbelt av bildefrekvensen og se hvordan bevegelsen oppleves. Et målt resultat er det du faktisk så i ditt eget opptak med ditt eget utstyr. Blander du de to, tror du at du har lært noe generelt, når du bare har sett én enkelt situasjon.

Når det kan lønne seg å bruke mer penger

Noen ganger er det fornuftig å bruke penger, men sjelden først. Har du gjort testene og merker at utstyret stopper deg, for eksempel at kameraet ikke tillater de korte lukkertidene du vil prøve, da vet du hva du eventuelt skal bytte. Det er en bedre bakgrunn for et kjøp enn å handle på forhånd og håpe at det hjelper. Mange hobbyfilmere jeg møter, kjøper utstyr før de vet hva de leter etter.

Vil du ha hjelp underveis, finnes det også betalte tjenester knyttet til kurset, med pris og innhold beskrevet på prisersiden. De er et valg, ikke et krav, og du kan følge hele læreplanen på egen hånd. Mitt råd er å gjøre de gratis testene først, notere hva du fant, og først deretter vurdere hva som er verdt å betale for.

• Test først, kjøp etterpå, og bare det testene viser at du mangler
• Skriv ned begrensningene i utstyret som målinger, ikke som antakelser