Fem vanlige feil med bildefrekvens og hvordan du unngår dem
Marte Solbakken går gjennom feilene nybegynnere oftest gjør når de velger bildefrekvens for sakte film, og viser hvordan du tester valget i stedet for å anta noe.
5 min lesetid
Feil 1: Du tror høyere tall alltid gir bedre sakte film
Den vanligste misforståelsen jeg møter hos kursdeltakere er at et høyt tall på bildefrekvens automatisk gir fin sakte film. Tallet sier bare hvor mange bilder kameraet tar hvert sekund. Om opptaket blir pent, avhenger av hva du filmer, hvordan lyset er og hvordan du spiller av filmen etterpå.
Et rolig opptak av en ball som ruller sakte over et bord trenger sjelden mye mer enn det du allerede har. Et raskt kast gjør det. Poenget er å velge frekvens ut fra hvor fort tingen beveger seg, ikke ut fra hva menyen tilbyr.
Derfor begynner øvelsen i kurset med to opptak av samme bevegelse med ulik frekvens. Du ser selv forskjellen, og du skriver den ned som en observasjon, ikke som et fasitsvar.
- Velg frekvens ut fra hvor rask bevegelsen er
- Ta alltid et sammenligningsopptak med lavere frekvens
- Skriv ned hva du faktisk ser, ikke hva du forventet
Feil 2: Du glemmer at opptaksfrekvens og avspillingsfrekvens er
Sakte film oppstår når et opptak spilles av saktere enn det ble tatt. Hvis du filmer med dobbelt så mange bilder per sekund som prosjektet spilles av med, går bevegelsen på halv hastighet. Mange glemmer dette og lurer på hvorfor klippet ser helt vanlig ut i redigeringsprogrammet.
Sjekk derfor alltid hvilken frekvens prosjektet ditt er satt til før du vurderer resultatet. Samme klipp kan se rykkete, vanlig eller tregt ut bare ved at du endrer denne innstillingen.
I arbeidsarket har vi egne felt for begge tallene. Det virker pedantisk i starten, men det sparer deg for mange feilsøkinger senere, særlig når du sammenligner flere opptak side om side.
- Noter opptaksfrekvens og prosjektfrekvens hver for seg
- Sjekk prosjektinnstillingene før du dømmer klippet
Feil 3: Du endrer flere innstillinger samtidig
Når et opptak ikke ser ut som forventet, er fristelsen stor til å skru på frekvens, lukkertid og lys på en gang. Da vet du ikke lenger hva som hjalp. Én test bør bare endre én ting.
Ta et enkelt eksempel: en tennisball som slippes fra stolsetet ned på et teppe. Film den med én frekvens, deretter med en annen, og la alt annet stå urørt. Samme avstand, samme stativ, samme lys.
Dette er forskjellen på en foreslått test og et målt resultat. Testen er oppskriften du følger. Resultatet er det du faktisk noterte. Arbeidsarket ber deg skille de to kolonnene, og den disiplinen er mer verdt enn noen enkelt innstilling.
- Endre kun én innstilling per opptak
- Bruk stativ og samme avstand hver gang
- Skriv foreslått test og målt resultat i hver sin kolonne
Feil 4: Du ignorerer det utstyret ditt faktisk klarer
Ikke alle kameraer og telefoner kan filme med høy frekvens, og mange gjør det bare med lavere oppløsning eller beskjært bilde. Noen blir også merkbart mørkere, fordi hvert bilde får kortere tid til å samle lys.
Slike begrensninger avhenger helt av utstyret, og jeg kan ikke love at din modell oppfører seg som en annen. Det kurset kan gjøre, er å lære deg å finne grensene selv: åpne menyen, prøv hver mulighet og noter hva som endres.
Skriv gjerne ned hvilke valg som låser seg når du velger en høy frekvens. Den listen blir din egen utstyrsprofil, og den er langt mer nyttig enn tall hentet fra andres opptak.
- Prøv hver frekvens kameraet tilbyr
- Noter endringer i oppløsning, bildeutsnitt og lysstyrke
Feil 5: Du dømmer opptaket på en liten skjerm
Kameraets lille skjerm viser det meste pent. Rykk, støy og uskarphet viser seg først når klippet spilles av større og i redigeringsprogrammet, bilde for bilde. Å vurdere resultatet på stedet er derfor en sikker vei til feilkonklusjoner.
Overfør opptakene og se dem på en større skjerm før du fyller ut arbeidsarket. Spill av i full fart, deretter i sakte film, og stans ved bevegelsens raskeste punkt for å se om bildene er jevne.
Her kommer også Ingrid Haugens avspillingstester inn i kurset. Å sammenligne naturlig sakte film med sakte film laget i etterarbeid avslører fort om opptaksfrekvensen var nok til det du ville vise.
- Overfør klippene og se dem på stor skjerm
- Stans ved det raskeste punktet i bevegelsen
Slik legger du opp en liten kontrolløvelse
Gjør dette i løpet av en rolig kveld nå som lyset er dårlig ute. Sett kameraet på stativ ved et bord med lampe, og film en ball som ruller av en bok og ned på gulvet. Ta tre opptak med ulike frekvenser, uten å endre noe annet.
Spill dem av i samme prosjekt og noter forskjellene i arbeidsarket. Skriv i én kolonne hva du trodde ville skje, og i en annen hva som skjedde. Ikke gjett på årsaker du ikke har testet.
Gjenta øvelsen med en annen gjenstand en annen dag, så ser du hva som skyldes bevegelsen og hva som skyldes utstyret.
Bildefrekvens er ikke et tall som skal maksimeres, men et valg som skal passe bevegelsen og utstyret. De fleste feilene handler om å anta i stedet for å prøve: et tall som ble stående uten sammenligning, to frekvenser som ble blandet sammen, flere innstillinger som ble endret på én gang. Test én ting om gangen, skriv ned det du faktisk ser, og la arbeidsarket vise forskjellen mellom forslag og måling.