Da Kristian sammenlignet to typer sakte film på samme ballkast

Kristian og spørsmålet han hadde med seg

Kristian meldte seg på kurset tidlig i høstsesongen. Han filmer på fritiden, mest turer i marka og barn som leker i hagen, og han hadde en enkel undring: hvorfor ser sakte film fra noen opptak jevn ut, mens andre ser ut som et lysbildeshow? Han hadde prøvd å bremse ned klipp i redigeringsprogrammet og blitt skuffet hver gang.

Da han tok kontakt, beskrev han utstyret sitt nøkternt. Et vanlig kamera med manuelle innstillinger, et lett stativ og en bærbar maskin. Ingenting spesielt, og det var nettopp derfor jeg ville bruke saken hans her. Utstyret er det mange har, og begrensningene hans er de samme som mange andre møter.

Jeg foreslo at vi startet med noe ufarlig: et tennisball som ruller ned en liten rampe av en planke, filmet fra siden i jevnt dagslys ved et vindu.

Samme ball, to opptak

Opplegget var enkelt. Kristian filmet ballen to ganger med samme plassering av kamera og lys. Første opptak tok han med bildefrekvensen han vanligvis bruker. Andre opptak tok han med den høyeste bildefrekvensen kameraet hans tilbyr, og han noterte begge innstillingene i arbeidsarket før han trykket opptak.

Det var viktig for meg at han skrev ned hva han gjorde før han så resultatet. Da blir det tydelig hva som var et forslag til test, og hva som senere er et faktisk målt resultat. Kolonnene i arbeidsarket er delt nettopp for å holde de to fra hverandre.

Han filmet hver variant tre ganger, slik at ett uheldig opptak ikke skulle avgjøre noe. Hele økten tok under en halvtime, inkludert flytting av stativet.

• Samme rampe, samme avstand og samme lys i begge opptak
• Innstillinger skrevet i arbeidsarket før avspilling
• Tre forsøk per variant

Avspillingen i redigeringsprogrammet

Så kom den delen Kristian hadde gledet seg til. Han la begge klippene på tidslinjen og spilte dem av med samme hastighet, en fjerdedel av normal. Opptaket med høy bildefrekvens beveget seg mykt, og han kunne følge ballens rotasjon gjennom hele rullet.

Det vanlige opptaket, bremset i etterarbeid, så annerledes ut. Programmet må lage mellombilder eller vise samme bilde flere ganger, og resultatet kunne virke hakkete. Noen ganger ble bevegelsen blandet ut, andre ganger så den ut som små hopp.

Dette er en observasjon fra hans maskin og hans program. Jeg ville ikke at han skulle ta det som en regel som gjelder alle kameraer, og han skrev det inn i arket som sin egen måling.

Hva Kristian målte, og hva han bare antok

I arbeidsarket førte han to typer notater. Under målt skrev han hvilke bildefrekvenser han faktisk hadde brukt, hvor mange bilder ballen dekket mellom to punkter på rampen, og at etterlaget sakte film så mer hakkete ut ved en fjerdedels hastighet. Alt dette kunne han telle seg frem til ved å gå bilde for bilde.

Under antatt skrev han det han ikke hadde grunnlag for å si: at et dyrere kamera ville gitt bedre resultat, og at programmet hans var dårligere enn andre. Han hadde ikke testet noen av delene, og vi lot dem stå som spørsmål.

Skillet virker trivielt, men det er det mange hopper over. Etter en vellykket test føles alt som sant, også det man ikke har prøvd.

• Målt: bildefrekvens, antall bilder mellom to punkter, bildefølelse ved lav hastighet
• Antatt: utstyrsvalg og programvaresammenligning, ikke testet

Det utstyret hans ikke klarte

Kristians kamera tilbyr høy bildefrekvens bare i en lavere oppløsning, og lyset i stua ble tydelig svakere når han økte frekvensen. Opptaket ble litt mørkere og mer støyfylt enn det første. Det var en begrensning han ikke hadde regnet med, og han noterte den som utstyrsavhengig.

Jeg understreker dette for alle på kurset: hva som lar seg gjøre, avhenger av kameraet i hånden. Noen modeller gir ikke tilgang til høy bildefrekvens i det hele tatt, og da er etterlaget sakte film det som står igjen. Det er ikke en dårlig løsning, bare en annen med andre svakheter.

Kristian valgte å flytte rampen nærmere vinduet og prøve igjen. Støyen ble mindre, men han skrev ærlig at han ikke kunne si hvor mye av forbedringen som skyldtes lyset alene.

Det han tok med seg videre

Etter økten hadde Kristian et ferdig utfylt ark og to små klipp han kunne sammenligne når som helst. Viktigere var at han hadde en metode: endre én ting om gangen, skriv ned før du ser, og hold målt adskilt fra antatt.

Han filmer fortsatt turer i marka, men nå planlegger han hvilke øyeblikk som fortjener høy bildefrekvens, og hvilke som fint kan spilles av i vanlig fart. Han sa at han har sluttet å bremse ned klipp bare fordi det går an.

Neste steg for ham er å prøve noe raskere enn en rullende ball, men det velger han selv. Slike valg hører til dem som har gjort testene, ikke til meg.

• Endre én ting om gangen
• Skriv ned før avspilling
• Hold målt adskilt fra antatt